Etter en fin oppvekst i Sollia med gode venner i et fint miljø bodde Robert Skarsbakk gjennom tenårene i Fossegrenda. Med en liten omtur via Fredrikstad og Oslo har han til slutt havnet i Sandefjord hvor produktiviteten er upåklagelig. Musikken er hans store lidenskap, og skapertrangen er stor.
Viktig nærhet til venner
43 år gamle Robert Skarsbakk debuterte som soloartist for fem år siden med debutalbumet «Like everything is OK» til meget gode kritikker. Vi har tatt en prat med den meget kreative og skapende artisten som vandret i bydelens gater i barne- og ungdomsårene.
– Jeg er født og oppvokst på Sollia, og gikk på Steindal Skole. Hadde en fantastisk barndom der, med et fint miljø og gode venner. Vokste opp med en gjeng som var aktive innen idrett, men som også hadde musikk som en stor del av fritidsaktivitet. I sjette klasse flyttet jeg fra Sollia til Fossegrenda. Mine foreldre hadde da bygd hus der, og vi flyttet fra en liten leilighet på Sollia til et stort hus i Fossegrenda. Selv om Fossegrenda ikke ligger langt unna, føltes det veldig langt unna og jeg synes det var tøft å bo så langt unna kameratene mine. Jeg valgte å fortsette siste året på Steindal, og valgte også Hoeggen som ungdomsskole. Dette innebar pendling med buss hver dag. Buss 7 til Lerkendal Stadion og femmern opp til Risvollan. Det var viktig for meg å fortsette å være i nærheten av venner som jeg hadde fra oppveksten, istedet for å bytte til Nidarvoll Skole, forteller Skarsbakk.
Roberts foreldre er begge døve, så han vokste opp i et hjem med tegnspråk. Det var flere på Sollia på den tiden som hadde foreldre som var døve. Det at det var flere i samme situasjon, gjorde at han ikke følte seg annerledes. Det var ingen som stusset på dette med døvhet eller tegnspråk, det var liksom en del av normalen på Sollia.
– Synes jeg hadde en super oppvekst på Sollia. Vi var en fin gjeng som fortsatt den dag i dag har god kontakt og møtes jevnlig. Synes det er utrolig at vi fortatt har så god kontakt etter alle disse årene, selv nå etter at vi er spredt rundt omkring i landet, sier han videre.
Fredagskveld på Hoeggen
Interessen for musikken kom tidlig. Akkurat dette var en lidenskap han ikke kunne dele med sine foreldre.
– De hadde liten forståelse for mine interresser i musikken, og for musikkinstrumenter. Husker veldig godt min første store musikk opplevelse. Det var fredagskveld på Hoeggen skole hvor Nirvana med «Smells Like Teen Spirit» ble spilt på høyttaleranlegget. Jeg var frelst, kan ikke huske en sang som har grepet meg like mye. Det var på dette tidspunktet jeg kjøpte min første gitar, og begynte å klimpre. Jeg er selvlært, og brukte Guitar World bladene som lærebøker. Jeg var på dette tidspunktet 13 år.
Da Robert var 16 år gammel dannet han sitt første band som het Woodland, senere omdøpt til Timothy. Dette bandet var en trio med utspring fra sommvervikarer fra Posten. De spilte inn noen demoer, og lagde ei skive i Brygga Studio. Den platen ble aldri fulgt opp eller særlig promortert. Da han var 19 år ble det flytting til Fredrikstad. Bodde der i tre år, før turen gikk videre til Oslo hvor han bodde i fire år. I disse årene prøvde Skarsbakk å etablere flere band, men kom liksom aldri inn i musikkmiljøet i verken Fredrikstad eller Oslo. I alle disse årene skrev han fortsatt mye musikk.
I Oslo begynte Robert å studere igjen, denne gangen Produktdesign.
– For meg inneholder utviklingsprosessene i produktdesign mye av de samme prosessene som i musikk. Selv om disse er to vidt forskjellige disipliner så inneholder de svært mange likeheter i den kunstneriske skaperprosessen. Så jeg fikk dekket mye av skapertrangen i denne utdanningen. Etter endt utdannelse flyttet jeg til Sandefjord og har bodd her siden 2001. Årsakene til flyttingen er jo selvsagt dame og barn. I Sandefjord etablerte jeg meg som produktdesigner, og etablerte selskapet Skarsbakk Design hvor jeg har utviklet flere produkter, og har vært involvert i en rekke utviklingsprosjekter som gitarstativ, butikkinnredning, utvikling av apper og andre ting, forteller han.
Satse på musikken
Selv i alle disse prosjektene, er det alltid musikken som har stått Robert sitt hjerte nærmest. I 2016 bestemte han seg for å satse på musikken for en periode. Dette var noe han egentlig aldri hadde gjort før. Skarsbakk hadde skrevet mye i en periode, og bestemte seg for å gå i Athletic Sound Studio i Halden.
– Jeg bestemte meg for å gjøre dette ordentlig, og tok med meg en svær gjeng i studio, blant annet Oslo Strings.
For meg ble dette et produktutviklngsprosjekt på lik linje med et innspillingsprosjekt. Etter innspilling ble platen mixet av Jim Scott som blant annet har mixet og produsert plater for Red Hot Chilli Peppers, Wilco, Stones med flere. Etter denne utgivelsen, ble det en del oppmerksomhet, og musikken er blitt en stor del av min hverdag hvor jeg med jevne mellomrom utgir ny musikk. I Sandefjord har jeg også etablert et fint band bestående av lokale profesjonelle musikere, forteller den utflyttede trønderen.
Hans plan framover vil være å fortsette å sjonglere mellom produktutviklingsprosjekter og musikk, noe han forteller at har fungerte godt for hans del. Nå håper Robert det snart skal gå an å dra på turnè med bandet sitt.
Vil du vite mer om Robert Skarsbakk?
