En bønn fra Bratsberg

(Foto: Nei til massedeponier i Bratsberg og i bydel Sør-Øst i Trondheim)

Med lang tids kamp for å forhindre at massetransporten skal vedvare til evig tid eller øke i omfang har representanter for beboerne i Bratsberg sendt det de håper blir den sisten anmodningen på en stund til byens politikere. Her kan du lese brevet som de håper skal få en avgjørelse om at deponier i slike grisgrendte strøk, med elendig vegstandard og farlige trafikkforhold, en gang for alle blir utelukket fra planene deres. Saken skal opp til behandling i Bystyret 3. mars.

Her er brevet som er sendt til alle politikerne – inkludert varaene – som er medlem av Bystyret,  på vegne av beboerne i Bratsberg;

Til Bystyrets medlemmer.

«PS 29/21 Detaljregulering av Øvre Bratsberg, sluttbehandling.»

Nei til massedeponi i Bratsberg.

Med utgangspunkt i møtet i Areal- og Samferdselskomiteen 10.02.2021, ytrer APs Roar Aas at han muligens vil foreslå Øvre Bratsberg, som fortsatt aktuelt til fremtidig deponidrift.
Vi frykter at Roar Aas i deponiproblematikken, – også i saken vedrørende Øvre Bratsberg, utelukkende lytter til MEF; bransjens organisasjon- og i liten grad oss innbyggere.

MEF, Maskinentreprenørenes Forbund jobber selvsagt for å legge best mulig til rette for sin egen bransje, og skisserer hvilke krav de har – til blant annet politikerne.
Vi har forståelse for at MEF fremmer næringens interesser, – i denne saken med krav om mest mulig (romslig) deponikapasitet.

At MEFs betraktninger skal overskygge innbyggernes ve og vel, mener vi er å gå langt over streken for hva som bør være akseptabelt i et samfunnsmessig perspektiv.
Byens befolkning må kunne leve og bo, mest mulig «uforstyrret», med både helse og sikkerhet ivaretatt – parallelt med at næringslivet;byutviklingen, uhindret får gå sin gang.

Nå er det snakk om å legge et deponi til Øvre Bratsberg, i et område som har en transportstrekning, -hvor deler av vegen er så smal at den går på akkord med IKAP; krav til minste-standarder. Enkelte steder kan ikke to store kjøretøyer møtes. Busser må rygge, og to kjøretøy (ordinære biler) kan ikke passere samme punkt, hvis en myk trafikant oppholder seg på samme sted.

På strekningen fra rundkjøringen i Eklesbakken og frem til Øvre Bratsberg, er det hverken fortau/gang- sykkelveg eller bussholdeplasser.
Bebyggelsen ligger tett inntil veien, hvor barn skal leke, bevege seg fritt rundt, lære å sykle, besøke venner i nabohuset, og den eneste veien de kan gå eller sykle, er fylkesvegen; Bratsbergvegen. Barn ved Bratsberg skole må gå langs fylkesvegen til og fra bussholdeplassen, mens tungtransporten suser forbi. Bratsbergvegen forbi Øvre Bratsberg, er også en del av ruten til de mange mosjonister, som året rundt sykler og løper Jonsvannrunden.

Stort sett alle i Bratsberg foretrekker å bruke bil, av trafikkhensyn; farlig vei. – i tillegg til transport til og fra skole og jobb. Mange klæbygger – og andre med ærend i Klæbu, kjører via Bratsberg, for å slippe bomstasjonen ved Tillerbrua. Summen av dette utgjør en god del trafikk, i det man skulle tro var en mer stille avkrok.

Hvordan tenker man dette skal fungere, trafikksikkerhetsmessig – ved å tilføre enda mer tungtrafikk?
Derfor undrer vi oss stort over hvorfor Arbeiderpartiet, med gruppeleder Roar Aas i front, – ønsker å gå på akkord med det vi innbyggere har signalisert, i forhold til trafikksikkerhet og bomiljø langs transportstrekningen inn mot deponier, asfaltverk, pukkverkverk og gjenvinningsstasjon i området Bjørkmyr – Bratsberg.

Roar Aas uttaler videre;
«De to deponiene på Bjørkmyr – det ene er under avvikling, – og det andre fylles raskt opp, og avvikles i løpet av kort tid. Trafikken vil da avta vesentlig.
Øvre Bratsberg vil være stengt i helgene, åpent til 19 på hverdagene og asfaltert langt inn i deponiet, for å unngå støvproblematikk. Ved å redusere tallene på årlig oppfylling på ØB, vil trafikkbelastningen reduseres.
I stedet for å kjøre en tom bil til Lia, for å hente pukk, bør man samtidig kjøre en bil med masse til Bratsberg. – Kan da hende at antallet lastebiler i området Bjørkmyr/Utleirvegen ikke blir vesentlig endret.»
-I en DERDUBOR-artikkel i avisa Nidaros 23.02.2021 hevder RS at det ikke vil bli en større økning enn 8-10 lastebiler i døgnet, i 8-10 år, – i forbindelse med deponi på Øvre Bratsberg.

Erfaringer fra eksisterende deponier viser at teori og praksis er to forskjellige ting. Ingen deponier er drivverdige med kun 8-10 lastebiler i døgnet, i 8-10 år. Det som først er tenkt og ført i penn, blir raskt til noe annet, av «praktiske hensyn» – ut fra hva som foregår av virksomhet innad i bransjen. Erfaring for øvrig med tungtransport; de kjører tomme, enten på tur eller retur. Det er dessverre himmelvid forskjell på hva man kan tenke seg skulle foregå ideelt sett, og hva som faktisk skjer.
Lia/Franzefoss har utvidet døgnkontinuerlig drift. -Og selv om det er to områder på Bjørkmyr for mottak av rene masser, som er snart er oppfylt, er det til stadighet søkt om ny næringsaktivitet og endring av type aktivitet – noe som vel ikke tilsier at det vil bli nedgang i lastebiltrafikken.

Hvilke rekkefølgekrav har man tenkt å fremme for og ivareta trafikksikkerhet, samt hindre støy og støv? Bjørka er et godt eksempel på hvordan rekkefølgekrav ikke har gitt ønsket effekt.

Fylkesvegen forbi dette deponiet har til tider sett ut som en potetåker, selv med 140 m asfaltert veg inn til deponiet. Trondheim kommune har god kjennskap og erfaring til hvordan dette IKKE har fungert, da de klaget saken inn for Fylkesmannen/Statsforvalteren.

Både Bratsberg FAU, Bratsberg skole, Brukerråd, Bratsberg Helselag med flere har uttrykt sin bekymring for massedeponier i Bratsberg, nettopp på grunn av trafikksikkerheten. Innbyggerforslag og innspill ble sist sendt politikere i november 2020, sammen med over 1000 (nå over 1250) underskrifter mot deponier i bydelen.

Det er svært betenkelig å sette all trafikksikkerhet, nullvisjon og bomiljø helt til side, og ikke anse det som bekymringsfullt og skremmende at innbyggerne faktisk ofres for å tvinge gjennom næring, i ikke egnede områder – som Øvre Bratsberg i særdeleshet.

Vi opplever det også svært bekymringsverdig at mange politikere ofte ikke vet hvor og hva som befinner seg i området, der de skal votere for eller imot i politiske saker.

Saken vedrørende Øvre Bratsberg har strakt seg over flere år, og fortsatt er det politikere som ikke har realitetsorientert seg om de faktiske forhold i bygda Bratsberg, herunder allerede manglende trafikksikkerhet.

Vi mener det burde være et ufravikelig rekkefølgekrav, at man ikke legger deponier eller lignende virksomhet til slike områder, som kommer i konflikt med boområder – så fremt det ikke er anlagt en kontinuerlig gang- og sykkelvei langs transportstrekningen.

Samtidig bør selve deponiområdene ligge godt skjermet fra bebyggelse, slik at innbyggere slipper å leve i årevis med støv og støy, som reduserer folks livskvalitet og helse. -Det skulle ikke være nødvendig å ha en drakamp i forhold til begrepet «not in my backyard», og sette mer eller mindre befolkede områder opp mot hverandre.

Trondheimsregionen har nok av øde områder til deponering, som hovedsaklig kan nås via motorvei – slik at ingen bydeler skulle være nødt til å bytte på og ta belastningene, som slik næring medfører.

På vegne av beboere i Bratsberg

Janne Slåli og Sigrid Dahl

 

 

 

 

 

 

 

Bydelsveggen!

Annonse