Nedgang i det totale sykefraværet

Sesongjusterte tall viser at det totale sykefraværet i 2. kvartal er 6,5 prosent. Det er en nedgang på 7,6 prosent fra forrige kvartal.

Det totale sykefraværet omfatter det legemeldte og det egenmeldte sykefraværet. Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2022 er 5,3 prosent, som er en nedgang (- 5,0 %) sammenlignet med kvartalet før. Det egenmeldte sykefraværet er 1,2 prosent og har hatt en betydelig reduksjon (- 17,4 %).

Det totale sykefraværet er 5,0 prosent for menn og 8,3 prosent for kvinner, og ble redusert mer for menn (- 9,1 %) enn for kvinner (- 6,6 %). Det legemeldte sykefraværet ble redusert mer for menn (- 6,0 %) enn for kvinner (- 4,3 %).

– I forrige kvartal hadde vi det høyeste sykefraværet på mange år, nå ser vi at det har beveget seg litt nedover. Det er fortsatt høyere enn før pandemien, men med tanke på at vi har hatt en influensasesong i dette kvartalet med mange sykmeldinger, kan vi håpe at vi i neste kvartal vil se en ytterligere nedgang, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har de ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.

Under her omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2022 var 5,2 prosent. Sammenlignet med 2. kvartal 2021 er dette en økning på 1,8 prosent. Totalt var det 7 millioner tapte dagsverk med sykmelding. Sykefraværet for menn har økt med 4,4 prosent og ligger nå på 3,9 prosent. Kvinners sykefravær har holdt seg stabilt på 6,8 prosent.

Kraftig økning i luftveissykdommer, økning også i andre diagnosegrupper

Influensasesongen nådde toppen i 2. kvartal. Det har vært en kraftig økning i tapte dagsverk som følge av sykdommer i luftveiene (+ 67 %). Påvist covid-19 (+ 73 %) utgjør 34 prosent av denne diagnosegruppen, men det er influensa som har den prosentvise største økningen. Diagnosegruppen «allment og uspesifisert» har også økt betydelig (+ 18,2 %). Denne gruppen omfatter blant annet diagnosen «slapphet/tretthet».

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de to største diagnosegruppene og utgjør henholdsvis 23 og 33 prosent av alle tapte dagsverk. Psykiske lidelser har økt med 7,8 prosent siden 2. kvartal i fjor, mens muskel- og skjelettlidelser har en nedgang på 4,2 prosent.

– Sykefravær på grunn av influensa falt under pandemien, men kom tilbake i år. Den kraftige økningen i luftveissykdommer er sannsynligvis en følge av at smitteverntiltakene ble opphevet, i tillegg til at influensasesongen kom uvanlig sent i år. Økning i psykiske lidelser og diagnosen «slapphet og tretthet» kan være langtidsvirkninger av pandemien, sier Holte.

Stabilt sykefravær innen helse- og sosialtjenester og undervisning

Sykefraværet har økt mest innen offentlig administrasjon (+ 10,2 %) og informasjon og kommunikasjon (+10,9 %). Økningen skyldes hovedsakelig luftveissykdommer.

Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste legemeldte sykefraværet (7,9 %) med 2,1 millioner tapte dagsverk, men har holdt seg stabilt sammenlignet med samme kvartal i fjor. Undervisning har også et høyere sykefravær enn gjennomsnittet (5,5 %) og har hatt en økning gjennom pandemien, men er på samme nivå som samme kvartal i fjor.

Andre næringer med et sykefravær over gjennomsnittet er transport og lagring (5,7 %) og forretningsmessig tjenesteyting (5,5 %). Disse næringene har en økning i sykefraværet på henholdsvis 4,1 og 3,1 prosent.

Fortsatt størst økning i sykefraværet blant unge arbeidstakere

De yngste aldersgruppene har den største økningen i det legemeldte sykefraværet. Aldersgruppen 20–24 år har en økning på 8,5 prosent, og har nå et sykefravær på 3,5 prosent.

– Det er hovedsakelig luftveissykdommer som er årsaken til økningen også blant de unge arbeidstakerne, sier Holte.

Sykefraværet øker med alder. 60– 64 åringene har fortsatt det høyeste sykefraværet (6,8 %), men økningen er bare på 1,8 prosent.