Fant roen i tegning

Annonse

I fem-seksårsalderen fikk Leif Otto Furseth ei tegneblokk til jul, og siden den gang har han tegnet til både glede og ro for seg selv, men også så uendelig mange andre. Med sin tradisjonelle Trondheimskalender blir neste års kalender nummer førti i rekken, og han synes fortsatt det er gøy å tegne.

En tilfeldighet

Mange kjenner til de utrolig flotte Trondheimsmotivene som er blitt foreviget igjennom mange tiår, og mange kjenner også til kunstneren bak pennestrøkene. Leif Otto Furseth jubilerer at han har vært et blikkfang på mange vegger, i mange hjem og i mange land – gjerne gjennom hele kalenderåret i hele fire tiår.

– Det startet som en tilfeldighet egentlig, jeg var voldsomt urolig av meg. ADHD var ikke funnet opp enda på den tiden, men jeg var spesielt urolig! Så en julaften når jeg var fem-seks år fikk jeg en tegneblokk, en gave som jeg fikk pakke opp før tida. Siden da så har jeg tegnet – DA ble jeg rolig… Sånn var det på skolen også, urolig som bare det, men når jeg fikk tegne så ble jeg stille. Sånn startet det!

Og tegnet har han da virkelig gjort, og ifølge ham selv så ser han ingen grunn til å slutte med det så lenge han klarer å holde penna. Men omfanget vil nok bli litt mindre.

 

 

Historisk oppslagsverk

Det er en blid jubilant vi møter på hans salgsstand ved Nardo Centeret der han har hatt utsalg den siste uken. Her selger han både små og store kalendere, julekuler med sine Trondheimsmotiv på og nytt av året er en helt ny hyttebok. Han har selvfølgelig også flere motiver i større utgaver. Om det å ha 40-årsjubileum for utgivelse av kalenderen sier Furseth følgende;

– Først og fremst er jeg stolt! Så er det stadig tilbakemelding på at det jeg gjør er bra. Kalenderen er jo ikke bare en kalender, men også et historisk oppslagsverk. Så jeg er stolt, – kjempeartig er det også!

Fremtidige tanker

Hva ser du for deg i fremtiden, Leif Otto?

– Jeg har fått spørsmål om det også blir femtiårs-jubileum. Om ti år så har jeg rukket å bli 81 år, og så lenge jeg klarer å holde penna så ser jeg ingen grunn til å slutte, men omfanget blir nok mindre. Og da får jeg sitte på slike koselige steder som Nardo Centeret for å kose meg. Det er jo sånn som nå i tida frem mot jul at jeg gjør dette, ellers i året trives jeg veldig godt på hytta. Dette er jo hobbyen min, men tenk å være så heldig at hobbyen også kan være din geskjeft.

 

 

 

 

 

Bydelsveggen!

Annonse