Ressurssenteret for demens kommer til Nardo Centeret for å spre kunnskap om hvordan vi kan få et demensvennlig samfunn.
Av Renate Brødreskift
– Det å føle seg inkludert og akseptert i samfunnet når man får demens er så viktig, sier Liv Berit Træthaug, sykepleier og ansatt ved Ressurssenteret for demens i Trondheim kommune. Som en del av kampanjen «Et demensvennlig samfunn» samarbeider Ressurssenteret for demens med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å undervise ansatte i serviceyrker om hvordan man kan gi best mulig service til personer med demens. Målet med kampanjen er at personer med demens skal kunne bo hjemme lengst mulig.
– Så lite som skal til
Nå har Nardo Centeret søkt om å få være med på å skape et demensvennlig samfunn. I tillegg til å
holde kurs for de ansatte på senteret, vil Ressurssenteret for demens stille med stand på senteret i
uke 4, samt holde et informasjonsmøte om demens onsdag 31. januar. Møtet er åpent for alle som
vil vite mer om demens og hvordan man kan bidra til å skape et demensvennlig samfunn.
Det er så lite som skal til. Vi gir tips til hvordan man møter folk med demens. Det kan være små ting
slik som å si «hei, skal jeg hjelpe deg» eller det å ikke snakke for fort, sier Træthaug.
– Det kan være man får problemer med å betale for varene sine. Får man hjelp til dette så vil man
fortsette å handle selv. Når man er omgitt av trygghet er det lettere å oppsøke plasser slik som
butikker, forklarer vernepleier og Træthaugs kollega Ingrid Haug Olsen.
Erik E. Arnøy som jobber ved Nardo Centeret sier de er stolte av å kunne tilby beboere i bydelen et sted der de kan møtes for å få kunnskap om demens. Et samarbeid med dyktig fagpersonell er en fordel som vi kan dra nytte av på mange måter, samt at vi legger til rette for at den utfordringen som demens er, blir satt i fokus, både til fordel for den som er rammet, pårørende og samfunnet generelt. Dette gjelder oss alle, sier Arnøy.
Store mørketall
I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen er det i dag over 77 000 mennesker som har demens i
Norge, og antallet vil trolig dobles frem mot 2040. Træthaug og Haug Olsen sier det er store mørketall, og de sier de fleste av oss på en eller annen måte vil komme i berøring med en demenssykdom. Også yngre mennesker kan bli rammet, påpeker de.
– Det man ikke tenker så mye på er at også de på 50-60 får demens. Det er noe som berører mange,
sier de. Ved Ressurssenteret for demens tilbys blant annet pårørendeskole og demensskole der
personer med demens kan møtes for å utveksle erfaringer. Å se mulighetene i stedet for bare
demenssykdommen er viktig.
– Man er ikke mindre verdt som menneske om man får demens. Vi hører ofte folk som har fått
demens fortelle at når de møter folk på butikken, så begynner man å snakke med ektefellen i stedet
for dem. De sier den verste følelsen er å ikke bli anerkjent. Det kan være at de ikke finner ordene
eller bruker lengre tid på å finne ordene. Da handler det om å ha fokus på ressursene og støtte de
heller enn å ta over for de, sier Træthaug.
Skambelagt
Hun forteller at mange tar kontakt med ressurssenteret når de begynner å få mistanke om at de selv
eller noen nær de er rammet av demens. Ressurssenteret for demens skal være et lavterskeltilbud
for personer med demens og pårørende, og fungerer som en veileder inn i Trondheim kommune slik
at man får den hjelpen man har behov for. Ofte tar det tid før en demensdiagnose stilles.
– Vi ser særlig at ektefeller kan utsette det å få utredet for demens. Man har gjerne gode og dårlige
dager, og så går tiden. Det kan også være ektefeller som kvier seg for å erkjenne det, og så tror jeg
pårørende er redde for å snakke med den demente om det, sier Træthaug.
– Demens er fortsatt en skambelagt sykdom, og det oppleves som stigmatiserende å få diagnosen,
sier Haug Olsen.
Tidlige tegn
På Nasjonalforeningen for folkehelsens hjemmeside finnes en oversikt over tidlige tegn på demens.
En del av opplæringen ressurssenteret har for ansatte i serviceyrker går nettopp på dette med å
avdekke symptomer på demens.
– Det kan være problemer med å forstå klokka, problemer med hukommelsen eller hvis man gjentar
mye i samtaler. Man kan miste evnen til å planlegge ting, for eksempel det å handle inn til middag.
Ofte kan man se det på noen hvis de bare står og ser på grønnsaksdisken. Da kan man gå bort og
spørre om de trenger hjelp, sier Haug Olsen.
Aktivitetsvenn
Ved Nardo og omegn frivilligsentral er man allerede i gang med arbeidet for et demensvennlig
samfunn gjennom aktivitetsvenn-tilbudet, som gjennomføres i samarbeid med Nasjonalforeningen
for folkehelsen og Ressurssenteret for demens. Som aktivitetsvenn blir man matchet med en person
med demens, og tar den demente med på aktiviteter slik som å gå tur, gå på kino, sykle, fiske, eller
bare ta en prat over en kaffekopp. Daglig leder ved Nardo og omegn frivilligsentral Trond Østvold sier
de trenger flere aktivitetsvenner, og oppfordrer interesserte til å ta kontakt.
– Alle som har blitt aktivitetsvenn sier at dette er så gøy, sier Østvold.
– Det gir dobbelt glede. Personer med demens vil gjerne ha dette tilbudet hvis det oppleves som trygt
nok. Passivitet kan være et symptom på demenssykdom, og har man en aktivitetsvenn kan man få et
lite dytt til å komme seg ut, sier Træthaug.
Åpent møte om demens arrangeres i glassbygget på Nardo Centeret onsdag 30. januar kl. 18 til
ca.19.30. Det vil bli mulighet til å snakke med de ansatte ved Ressurssenteret for demens på møtet.
Ressurssenteret har også hatt stand på Nardocenteret 23. & 25. og 28. & 29. januar.