Denne helgen feires Halloween, en tradisjon som de senere årene har fått sitt fotfeste også her til lands. For mange barn har det vært et høydepunkt å kunne kle seg ut for å gå knask eller knep med klassekamerater, venner eller familie. I år er det meste annerledes, det blir nok også denne feiringen.
Gresskar og hekser
Vi knytter Halloween til utskårne gresskar og til barn som er utkledt som hekser, spøkelser og andre uhyggelige vesener. Men hvordan oppsto egentlig Halloween-tradisjonen?
Halloween feires alltid 31. oktober og kom trolig til USA sammen med etterkommerne etter de hedenske kelterne. På samme dag rundt år 800–900 feiret nemlig kelterne nyttår, som de kalte «Samhain» – og det var en dag full av redsel og uhygge for den keltiske befolkningen. For kelterne mente at på denne siste dagen i året sto de døde opp fra sine graver for å hjemsøke de levende og finne veien til dødsriket.
Allehelgensaften blandes ofte sammen med Halloween, og ikke uten grunn. Ordet Halloween er avledet av «All-Hallow-Even» som faktisk betyr «alle helgeners aften.» I den katolske middelalderen kom alltid allehelgensaften kvelden før allehelgensdag som er 1. november.
Uansett hvor skikken stammer fra, har den alltid tilhørt de voksne – det er først senere at den ble en barnelek. Det samme gjelder de uhyggelige kostymene som irene hadde med seg til USA på 1800-tallet. På den tiden var USA sterkt splittet i forskjellige samfunnslag, og de voksne så utkledning som en mulighet til å ta seg en fest og avvike fra normalen. Men også der overtok barna tradisjonen. Etter hvert som USA ble mer likestilt, trengte ikke lenger de voksne masker for å kunne slå seg litt løs.
Mer risikabelt enn noen gang å ringe på dører for knask eller knep.
Litt skumlere
I år er det nok litt skumlere å gå knask eller knep enn noen gang tidligere siden denne tradisjonen kom hit til lands. Med dagens tendenser i antall smittetilfeller lokalt og nasjonalt er det viktig at alle følger myndighetenes råd og veiledning.
De nye nasjonale innstrammingene
For å ta vare på liv og helse og å unngå at Norge havner i samme situasjon som mange europeiske land, har regjeringen innført nye målrettede tiltak for en tidsbegrenset periode. Norge har nå det høyeste antall innlagte pasienter med covid-19 siden mai.
– Vi står foran den mest alvorlige situasjonen med å snu smitten siden mars. Dersom vi tar et krafttak nå, er det mye større sjanse for at vi kan få en normal julefeiring med storfamilien, sier statsminister Erna Solberg.
Hun understreker at hvordan vi alle opptrer i ukene framover, er helt avgjørende for smitteutviklingen.
Foto: Eirin Larsen – SMK)
Følgende nasjonale tiltak trådt i kraft ved midnatt, natt til onsdag 28. oktober:
- I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn 5 gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Dersom alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. Det innebærer at to familier kan møtes selv om de har mange barn.
- Begrensingen om at man ikke bør ha flere enn 5 gjester, gjelder ikke for barnehage- eller barneskolekohorter. Barn og unge som er i samme kohort i barnehagen eller på barneskolen, unntas fra avstandskravet på arrangementer.
- Vi anbefaler at alle er sammen med færre personer i sosiale sammenhenger, i kortere tid og ikke med for mange forskjellige personer i løpet av en uke.
- Private sammenkomster på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler skal ha en grense på maksimalt 50 deltakere.
- Dagens adgang til å ha 600 personer til stede på utendørs arrangement begrenses til å gjelde arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.
- Regjeringen foreslår å styrke kommunene når det gjelder kontroll med etterlevelsen av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere
