En barnehage for fremtiden

Annonse

Barnehagen er kommunens første plusshus, og produserer mer strøm enn den bruker. (Foto: Trondheim Kommune)

Siden 2007 har Risvollan barnehage holdt til i midlertidige lokaler, men nå kan både store og små glede seg over å ha flyttet inn i et flunkende nytt barnehagebygg.

I 2007 ble det gamle bygget til Risvollan barnehage revet, da det ikke lenger holdt mål. Barn og ansatte flyttet til en midlertidig brakkebarnehage på Sollia, der de har tilbrakt de siste 17 årene.

– Nå er ventetiden over for oss alle. Barn og ansatte har siden byggestart vært på turer og fulgt med på prosessen. Nå er bygget klart for å gi barna på Risvollan mange gode opplevelser og erfaringer. Dette er en barnehage bygd for fremtiden, sier enhetsleder for Risvollan barnehage, Bente Brissach.

Selv om årene har blitt mange og lange, forteller hun at de har vært fornøyde med de midlertidige lokalene på Sollia.

– Brakken var veldig fin, med både gode rom og flotte uteområder. I tillegg hadde vi nærheten til Sollia barnehage, så vi har hatt det kjempefint der. Samtidig har vi jo ventet på å få komme hit, forteller hun.

På Diamanten finner barna Restaurantfølelsen – hver eneste dag. (Foto: Trondheim Kommune)

Diamanten

Barnehagen har også fått en “Black Box”, som heter Kontrasten.

– Her har vi hentet inspirasjon fra ReMida-senteret. På Kontrasten kan barna utforske både lys, lyd, farger, former og bevegelse, og vi kan jobbe med blant annet dans, musikk, fortellinger og drama. Her er det mange muligheter, forklarer hun fornøyd.

Toppen av kransekaka er matsalen, som de har valgt å kalle Diamanten. Her skal barna møtes i fellesskap rundt måltidet. Matsalen er organisert med små bord med plass til fem barn per bord. Dette er heller ikke tilfeldig.

– Det blir som når vi er ute og spiser på restaurant. Da vil vi gjerne sitte tett og prate sammen med dem vi spiser med. Det synes jeg at ungene fortjener også, og det får de oppleve nå. De småprater, koser seg og spiser.

Hun påpeker at lydnivået også er lavere her enn hvis de spiser på avdelingen.

– Da vi spiste på avdeling måtte vi rydde unna maling, leire og tegninger, mens dette rommet kun er for spising. Omgivelsene skaper også en høytidelig kvalitet over det hele.

Uterommet er designet med utgangspunkt i treet som metafor. I midten er “stammen” laget som en sti, og rundt denne stammen går greinene ut til ulike områder.

– Vi ønsket oss et uteområde som var tøft, rått og ekte. Det er lagt opp etter ulike soner og med ulendt terreng. Det er lagt vekt på å ha ulikt underlag, som stein, gress, sand, tre og asfalt. Uteområdet har også svært lite plast, og er i hovedsak bygget på naturmaterialer.

Alt ser altså fantastisk ut, men hva har responsen fra barna vært?

– Ungene er først og fremst opptatt av vennene sine. Men de merker at det er fint og godt å være her, selv om de ikke bruker de ordene. Jeg ser at de leker, ler og at de er glade. Det viser at de trives, slår hun fast.


Det nye bygget til Risvollan barnehage  gir bedre barnehagedekning i opptaksområdet, og har plass til totalt 140 barn. Bygget har også en egen avdeling for familieveiledning, og uteområdet skal suppleres med et eget nærmiljøanlegg.


 

Saken er hentet fra Trondheim Kommunes hjemmeside.