Aldri før har Rita Ottervik stått overfor en mer spesiell situasjon som ordfører. Hun kjenner på det store ansvaret for både å lede byen og å sammen med myndighetene bidra til at vi alle trekker i lag, at alle sammen stiller opp for hverandre og at vi skal komme oss gjennom dette i fellesskap.
Veldig spesielt
I tiden siden Rita Ottervik ble Trondheims ordfører i 2003 har hun aldri opplevd noe lignende.
– Veldig spesielt for oss alle sammen nå og jeg kjenner på det store ansvaret som vi har for å både lede byen og å sammen med myndighetene bidra til at vi alle trekker i lag, at alle sammen stiller opp for hverandre og at vi skal klare oss gjennom dette i fellesskap. Så dette er en veldig spesiell situasjon, ingen av oss har prøvd det før. Det vi må klare å ta vare på er fellesskapet og at vi klarer å stille opp for hverandre.
Oppmuntrende dugnadsfølelse
Hun synes at innsatsen fra helse-Norge er helt fantastisk, ikke minst hvordan folk stiller opp – jobber ekstravakter og får kabalen til å gå opp. Folk melder seg med beskjed om at de er villige til å begynne å jobbe i helsevesenet igjen for å hjelpe i denne krevende situasjonen. Ottervik forteller at hun er helt rørt over ansatte i kommunen som ber om å bli brukt selv om de ikke er helseutdannet, men tilbyr å bistå med alt fra smøring av mat til vakthold og kjøring.
– Det er en voldsom dugnadsfølelse jeg kjenner på som er veldig oppmuntrende i denne tøffe situasjonen som vi står i, det er oppmuntrende i forhold til at vi skal komme godt gjennom det, forteller ordføreren.
For å forhindre smitte
Etter snart 17 år som ordfører i Trondheim har hun nok aldri opplevd en så spesiell arbeidssituasjon i kommunen da de er pålagt å ikke ha normal fysisk kontakt med folk. Dette gjør at ingen møter avholdes fysisk, men via nett. Så de som er på jobb i disse dager sitter på sine egne kontor bak lukket dør og snakker gjerne med de på nabokontoret via video. Mange sitter også på hjemmekontor eller andre steder slik at det både begrenses og forhindres smitte.
Ottervik understreker viktigheten av at alle bidrar til å trekke i samme retning i denne spesielle situasjonen.